søndag 11. november 2012

Å ramle ned trappa....

gjør faktisk ganske vondt

ikke nok med at 
det er vondt å slå seg

men det er liksom noe mer som gjør
vondt

offa...

flaut å ikke få til liksom...
ei lita trapp...
skammen roper og skriker!

norgesplaster funker dårlig på skam

jaaa- jooo, 
også er det 
det 
å måtte
starte på nytt

igjen!

---> opp denne trappa



kjenner du igjen situasjonen?

én ting er å være her ved starten av trappa
for første gang

vanskelig det altså...


og ikke ville

eller

bare kanskje vurdere det

eller

vurdere det litt mer 

og så klare å komme dithen at
valget er gjort...



... og sette i gang å gå opp trappa
og kjenne at den
"nye veien" 
som er valgt  
nesten
kan være ålreit (?)

jepp-jepp-jepp

i alle fall ikke så skummel 
som en først trodde



en litt sånn følelse


juhuuu


og sånn følelse


jippey

men

 så kan noe hende!

en gammel vane rykker i margen
og gjør at balansen rokkes...

what??

jeg ramla jaffall ned trappa!!

auuuh

hele trappa!
alla trappetrinnene
helt ned

og første
tanke var å gi opp

ikke orke

den trappa flere ganger

men "ikke orke"
hadde falt ut av vokabularet

skamfull og såret
måtte jeg
bare
snu og se oppover

igjen

tråkke i vei

motbakken er den eneste veien opp

og
nå kan jeg være litt
stolt
siden
jeg ikke lot skammen knekke meg

godt å rette blikket oppover:)


trappa
kan være
symbol for
mange 
forskjellige utfordringer
i
livene våre

en 
endring
som gjerne må til


for eksempel:

litt mindre gåtteri
1 km lenger spasertur pr dag
slutte å tenke stygge tanker
være litt vennligere
slutte å banne
være sjef i sitt eget liv
slutte å røyke
stå opp tidligere om morgenen
lære spansk
huske å si "glad-i-deg" til mamma

og så bortetter...

noen trappe-fall gjør litt mindre vondt enn andre

men uansett

de fallene som gjør mest vondt
er de
det kanskje er 
viktigst
å reise
seg opp etter

tror jeg da :)

... og jeg trives med å være tilbake i trappa



juhuuuu
(og nå har jeg klatresele...)






5 kommentarer:

  1. Et flott og sannferdig innlegg, Marit! Sender deg en STOR KLEM!!! Jeg er glad i deg uansett hvilket trinn du befinner deg på!!!

    Stor klem fra Marie

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Marie-vennen min :) Jeg MÅTTE bare skrive dette, for jeg tryna så inderlig. Kjente skammen ville bryte meg overende, men fikk coatching og klarte å starte "på nytt" igjen.... :-)
      Det er jeg veldig glad for:) Og jeg er så glad for at du vil være min venn uansett hvilket trinn jeg er på :-) Tusen takk <3

      Slett
    2. ♥ hjerte ser så lite ut her på bloggen men det er egentlig kjempe STORT ♥♥♥♥

      så ikke innlegget før nå:))

      Slett
    3. Jeg har vi kløna litt, skulle jo legge inn under kommentar men så svarer jeg med hjerter i stedet...men det er hjertet som teller, det vet jeg at du vet:) ♥ hihi:)

      Slett
    4. Gode du, Jill! Tusen takk for lite hjerte og stort hjerte og mange hjerter <3 Jeg får ikke til å lage så fine hjerter som du, men du vet..... og takk for at DU forstår :)
      Godeste hjerte-klemmen :)

      Slett